Reisetips Hebridene

 

Har du planer om å reise til Hebridene? Alene, med venner eller barn? Jeg har prøvd alle tre alternativene, og alle tre kan anbefales. Les «Øyene i vest», skaff et godt kart og planlegg turen.

Gode kart finner du i Ordnance Survey serien. Explorer Map 1: 25 000 eller

Landranger Map 1: 50 000 http://www.ordnancesurvey.co.uk/oswebsite/getamap/

Hebridene ligger på vestkysten av Skottland og består av rundt 500 øyer hvis man regner med stort og smått. Dette er den desidert største øygruppen av de tre skotske arkipelene, og det er derfor Hebridene er viet mest plass i boken «Øyene i vest» . Circa 100 av øyene er nå bebodde. Øygruppen deles inn i to. De indre Hebridene, som er merket med rosa på kartet, strekker seg fra sydlige, whiskymarinerte Islay til det fjellendte klatrerparadiset Skye i nord. De ytre Hebridene, merket med gult, strekker seg fra de små ubebodde øyene syd for øya Barra som omtales som et «Hebridene i miniatyr»,  til den største øya på Hebridene; Lewis i nord.  Det bor circa 30 000 mennesker på Hebridene. Det går ferje til mange av øyene og fly til noen av dem, se under «Reise til Hebridene» for mer informasjon. Jeg vil uten tvil anbefale å ankomme øyene med ferje. Hvis du skal ta med bil, husk å bestille plass så snart du har planlagt turen. Noen ferger er svært fulle om sommeren.

Så noen reisetips – hvor skal jeg begynne? Man drar ikke til disse øyene for å sole seg, men for å bevege seg (og bli beveget).  Hva ønsker du deg? Klipper, fjell eller endeløse strender med fremmedartete skjell og turkist hav? Kajakkturer, hvalsafari, rib-turer til fuglefjell? Fjellturer? Klatreturer? Fisking? Jakt? Surfing? En retreat på Iona kloster eller en munter musikkaften på en pub? Hebridene er den øygruppen av de tre skotske arkipelene som byr på mest variasjon.Det kommer selvfølgelig an på hva som interesserer mest…  Men aller først – det beste med å reise til øyene i vest, er møter med menneskene. Her følger en oppskrift for en garantert minneverdig tur: Les deg litt opp, overnatt på lokale Bed&Breakfaster drevet av folk fra stedet, spør deg for og innta lytterposisjon – hvis folk merker at du er genuint interessert, vil du (nesten) garantert få servert fine historier og gode tips som vil gjøre turen din mer interessant.

Whiskyreise: For de som er gale etter mer eller mindre røyka (eller «peata») whiskyer, er det noen øyer som peker seg ut. Islay er destinasjon nummer 1, og hvis du er riktig interessert, gjelder det å få med seg den årlige whisky- og musikkfestivalen som foregår den siste uken i mai. Jeg nevner i fleng: Laphroaig. Lagavulin. Ardbeg. Bowmore. Bruichladdich. Caol Ila. Kilchoman. Alle unntatt det siste destilleriet ligger i fjæra som hvitmalte klosser, noen med maltgulv der bygget spirer, der varmen og røyken fra de torvfyrte ovnene tørker det våte bygget og tilsetter smak før røyken siver opp i de pagodeformete skorsteinene. Som hvite, maritime templer ligger de gamle destilleriene ved havet slik at dampbåtene kunne legge til for å frakte fatene til andre trakter. Et nytt destilleri i vakre, hvitmalte landsbyen Port Charlotte er på trappene. Hvis du vil fly eller ta bil på ferje til festivalen, kan jeg ikke understreke nok hvor tidlig du må være ute med å bestille ferge- eller flybilletter og rom til overnatting.

En liten fem-minutters ferjetur fra Islay til den lille øya Jura, der Orwell skrev 1984, tar deg til nok et whiskydestilleri og fine, brystformete fjell, Paps of Jura, som innbyr til fjellturer gjennom myr og kvarts. Her hviler kongeørn på oppdriften og tusenvis av hjort streifer om blant lyng og mose.

Lenger nord langs vestkysten finner du et Oban maltwhiskydestilleri i den vakre, viktorianske havnebyen Oban. En ferjetur til øya Mull tar førti minutter, og der kan du besøke Ledaig destilleri i den fargesterke hovedstaden på øya – den lille havnebyen Tobermory. Busstidene på Mull kan du laste ned her: http://www.bowmanstours.co.uk/  Disse bussene går fra ferjestedet Craignure på Mull til Fionnphort og fergen til klosterøya Iona samt at de også går til Tobermory.

Sist – og ikke minst – men kjedelig og sterilt for de som liker å se prosessen mer hands-on som man gjør på Islay – ligger Talisker whiskydestilleri på Skye. Søk etter busstider http://www.stagecoachbus.com/localdefault.aspx?Tag=Skye

De Indre Hebridene:

Et forslag til en variert rundreise er som følger:

Ta tog eller bil til havnebyen Oban og overnatt gjerne i denne viktorianske havnebyen. Det går hyppige ferjer til den store, fjellendte øya Mull som har femti mil kystlinje. På vei til ferjestedet Craignure ser man Lismore fyr og Duart slott. Vel framme i Craignure venter som oftest en korresponderende buss (http://www.bowmanstours.co.uk/) til den fargerike hovedstaden på Mull, Tobermory eller til klosterøya Iona.  Den gamle havnebyen Tobermory er verdt et besøk og en overnatting. Ta gjerne på fjellstøvlene og ta en ettermiddagstur til det gamle fyrtåret vest for byen. Mull har også et rikt dyreliv med blant annet havørn som opprinnelig kommer fra norskimporterte ørner og mengder av hjort. Det finnes en mengde tilbud om organiserte turer for å se på dyreliv, også marine arter som sel, hval, hai og sjøfugl. Hvis du har bil, er det også flott å ta en tur til øya Ulva som ligger vest for Mull. På veien dit vil du passere den vakre stranden Calgary som også ga navn til den canadiske byen. Ferjeturen til Ulva tar noen minutter og opereres av eierne av sjømatkafeen Boat House på Ulva (sjekk at de er åpne før du drar!). De serverer ferske, lokale østers med hvitvin, hjemmebakte kaker mm. På Ulva finnes det mange merkete stier. Noen går gjennom eldgammel løvskog der skogbunnen om våren er dekket av blomster, før stien fortsetter langs sjøen. Andre stier tar deg med på en runde i de lave fjellene, eller du kan gå til den lille øya Geometra som har broforbindelse til Ulva.  

Neste stopp etter Mull, er klosterøya Iona (se nedenfor) som er ganske flat, oversiktlig og byr på fotturer over den særegne hebridiske machairen, gamle strender som ligger godt over havflatenivå. Siden jordsmonnet er spekket med kalk, får man en helt særegen vegetasjon med gress som fra midten av mai er ispedd millioner av tusenfryd, smørblomster, orkideer og kløver.  Fra Iona går det båtturer til basaltstavøya Staffa som er et geologisk vidunder. Øya består av sekskantete basaltstvaver, derav det opprinnelige norske navnet Stav-øy, og fra april/mai hekker lundefuglene i klippene. Mange drar til Staffa for å se en gigantisk sjøhule,  Fingals Cave. Den ubebodde øya Staffa kan du komme til ved å booke en båtreise fra enten Mull, Tiree eller Iona. Noen organiserte båtturer går også til den ubebodde fugleøya Treshnish Islands der man kommer tett på lundefugler og flere typer alker som hekker i klippene.

Fra Oban kan man også seile til øya Tiree, en flat flåte i Atlanteren kringsatt av hvite strender der surfere og andre vindsportfantaster overnatter i campingbiler. På veien stopper ferjen på den vakre øya Coll som har færre innbyggere. Hvis du vil overnatte på Coll og dra videre til Tiree, går det vanligvis an å få en lokal båtfører til å kjøre deg over sundet som skiller de to øyene eller hoppe på neste ferje som skal til Tiree. Fra Tiree går det ferjer noen ganger i uken til de ytre Hebridene.

Lenger nord ligger den kjente og populære øya Skye (som har både bro- og ferjeforbindelse. Skye er så stor at det er en fordel å ha egen bil, eller søk busstider hos http://www.stagecoachbus.com/ Fjellkjeden Cuillin dominerer Skye med alle sine fjelltopper – Munros – fjelltopper på 3000 fot eller mer, der fjellklatrere med jevne mellomrom glipper taket i det vulkanske underlaget eller mister stedsansen og sikten i tåken som støtt stanger mot  fjelltoppene. Mens mer forsiktige vandrere kan glede seg over et nettverk av merkete stier langs fosser og jettegryter med glassklart vann. Eller bruker noen timer på å vandre rundt den dype innsjøen Loch Coruisk.

Mens du er i nærheten av Skye, kan du ta ferje fra havnebyen Mallaig til den lille øya Eigg, «Øya som kjøpte seg selv», som byr på en flott fjelltur opp det selvsomme fjellet the Sgurr eller du kan krype inn i en hule der nærmere 400 mennesker ble massakrert i en av de verste klanfeidene som herjet på Hebridene. Havnebyen Mallaig er også utgangspunkt for ferjer til det som samlet heter «The small isles» – Rhum, Eigg, Canna og Muck. Det går ferjer mellom disse øyene, slik at man for eksempel kan ta en dagstur fra Eigg til Rhum og besøke Kinloch slott (se nedenfor).

De Ytre Hebridene:

Du kan enten fly eller ta ferje fra havnebyene Oban og Ullapool eller øya Skye til de ytre Hebridene. Mange av øyene er ypperlige for fotturer, enten det er i fjell, langs klipper eller langs lange strender. På de ytre Hebridene er det naturlig å reise fra nord til syd eller motsatt. Noen av øyene har ferjeforbindelse, mens andre nå har broforbindelse. Lewis, den største øya på Hebridene, ligger i nord og en flott tur starter ved det staselige fyrtårnet som ligger dramatisk til helt nord på The Butt of Lewis. Stien langs klippene  går til en strand som tar pusten fra deg (særlig hvis du prøver deg på et bad). Mens du er på Lewis, er det en selvfølge å legge turen innom steinsirkelen som er Hebridenes svar på Stonehenge – Calanais. Og er du ute etter tweed stoff – det vil si ekte Harris tweed – kan du stikke innom lille Shawbost og besøke spinneriet og butikken. Hvis du er interessert i hjortejakt og laksefiske, er Lewis stedet for deg.

Øyene Lewis og Harris er den samme øya, så ikke la deg forvirre over at de står hver for seg i bøker osv. Nord-Harris har ville, høye fjell mens i Sør-Harris kan du gå fra kyst til kyst langs den gamle begravelsesruten i nærheten av vakre Luskentyre strand.  Vardene langs stien forteller deg hvor gravfølget satte ned kisten for å ta seg en slurk whisky eller øl. Østkysten av Harris er spekket med holmer og skjær, og jeg anbefaler den lærerike båtturen til Hamish Taylor, Scenic Cruises.

Fra landsbyen Leverburgh syd på Harris går det båtturer til den sagnomsuste øygruppen St Kilda med sine mørke, steile klippevegger. Øya har d0bbel verdensarv/UNESCO status. For kultur og natur. Det er den vemodige historien om St Kilda som trekker mange hit – i alle fall når havet og vinden tillater det. Da øya ble evakuert i 1930, var befolkningen som engang levde av fugl ikke levedyktig lenger. Nå ligger den lille øygruppen der i Atlanteren, tre timers båttur utenfor de ytre Hebridene hvis været tillater det, med steile fuglefjell der havsuler hvitter klippene som om de var sjømerker. (Du kan også komme deg til St Kilda fra Lewis.)

Mens du er i Leverburgh er det verdt å besøke den gamle Rodel kirke som er gravstedet til høvdingene av MacLeodklanen. Det er også sjarmerende å stikke innom puben på Rodel Hotel som ligger ved det gamle ferjeleiet, og som ligger langs en sløyfe som går bak kirken og ned til havet.

Fra Leverburgh går også ferjen til til øyrekken Berneray, North Uist, Benbecula, South Uist og Eriskay. Alle disse er knyttet sammen med broer og alle har endeløse, hvite strender som vender mot vest. Eriskay har en villheststamme med godmodige dyr som beiter i heiene for de som vil oppsøke hesteflokken. Den beste måten å se disse sammenhengende øyene på, er å ta pedalene fatt. Guidebøker forteller deg hvor du eventuelt kan leie sykler. Øyene er også et eldorado for kajakkpadlere. I sundet mellom Eriskay og South Uist ligger skipet Politician og ruster, båten som var lastet med whisky og som inspirerte forfatteren Compton Mackenzie til å skrive boken Whisky Galore! som også ble filmatisert. Mens du er på Eriskay kan du besøke puben Am Politician som også har whiskyflasker fra skipet.

De nordlige øyene Berneray og North Uist er protestantiske, Benbecula ligger i skjæringspunktet mens South Uist og Eriskay er katolske. Det samme er øya Barra, et «Hebridene i miniatyr», en kort ferjetur fra Eriskay. Barra har en vei som slynger seg som en lasso rundt øya og som egner seg ypperlig for en dagstur på sykkel. Du kan legge turen innom hotellpuber på veien hvis du vil ha en påfyll av mat og drikke. Den lille, sjarmerende «hovedstaden» Castlebay ligger et steinkast fra øya der borgen til MacNeil klanen har holdt til i mange hundre år. Borgen er åpen for besøkende. På hotellpubene i Castlebay kan du høre tradisjonell musikk, også på en søndag. Hvis man har lyst til å oppsøke fuglefjell, lundefugler og fraflyttete øyer, går det båtturer til den nå ubebodde Mingulay som led mye av den samme skjebnen til den langt mer kjente St. Kilda (se ovenfor).

Kulturopplevelser: Her er bare noen få forslag. Noen av øyene har store attraksjoner som trekker store menneskemenger, som for eksempel Iona kloster og katedral, der du kan ta inn på en retreat eller ta et slag golf hvis du synes det er OK med sauene som beiter på golfbanen. Det finnes mer raffinerte golfbaner på andre øyer, som for eksempel i byen Stornoway på Lewis. Hvis du vil se slott, kan du oppsøke den norskættede MacLeod-klanens slott, Dunvegan Castle, på Skye eller MacDonaldklanens slottspark og museum som også ligger på Skye, ved Sleat. MacLean-klanens Duart Castle slott ligger på Mull og er også åpent for publikum. Et tredje fascinerende slott som også har gode, guidete turer ligger på Rhum. Det ble bygget rundt forrige århundreskifte av en av Storbritannias rikeste menn som hadde en egen hang til nye oppfinnelser og han gikk langt for å glede de belevne gjestene sine – alt dette står det mer om i «Øyene i vest». Flere av øyene har egne festivaler, og nesten hver øy har sin egen hjemmeside. Hvis jeg virkelig skal anbefale en festival, er det den proffe, årlige HebCelt festivalen i hovedstaden på Lewis, Stornoway, som trekker musikere fra fjern og nær og som byr på alt fra rock til moderne former for folkemusikk.

Hvis du googler isleof ….. .com (eks. isleofulva.com) så dukker det gjerne opp en hjemmeside om selv de minste øyene med lokal informasjon om konserter, teater, musikkworkshops, guidete turer eller andre begivenheter på den øya du vil reise til.

Mer følger….