Jeg heter Kirsti MacDonald Jareg. Som det framgår av navnet, er jeg halvt skotsk-keltisk og halvt norsk. Slekten min kommer fra de gælisktalende områdene i Skottland – høylandet og øyriket Hebridene. Mine oldeforeldre kommer fra de Ytre Hebridene, fra øya Lewis (i tilfelle du har lest Blackhouse-trilogien av Peter May – ja, det er samme øy). Mine besteforeldre drev hotell på den fjellrike øya Isle of Skye, der min mor også gikk på skole. Jeg har fremdeles slekt på øyene, og reiser dit så ofte jeg kan. Det var nok disse turene helt fra 1970-tallet av som gjorde at jeg nå lider av islomani – en besettelse av øyer. En fantastisk lidelse som kan anbefales på det sterkeste!
Til hverdags arbeider jeg som psykolog og har også bakgrunn i sosialantropologi. Resten av tiden skriver jeg reiseskildringer og holder kurs og lysbildeforedrag om Skottland, Irland og Island på biblioteker, som forberedelseskurs før reiser – ja, til og med i fyrtårn på mørke høstdager. Mitt nyeste bokprosjekt fra Island utkom på Cappelen Damm forlag våren 2021.
Reiseskildringer fra Skottland, Irland, Færøyene, Man og Island
Jeg skriver reiseskildringer som har ett hovedmål for øye: Å grave og lokke fram historier om steder. Jeg reiser for å jakte på fortellinger og møte mennesker som kan dele historier med rare fasonger og altfor mange ben. De store skapelsesberetningene. De skammelige fortellingene som bor i huler og ikke tåler dagens lys. Først da, begynner stedet å virkelig leve. Jeg har blitt fortalt av lesere at de enten «sofareiser» til stedene jeg skriver om eller tar med boken på reisen for å besøke stedene jeg skriver om.
«Med en ny bok i sekken kan en med stort utbytte reise i vesterled …» KARSTEN ALNÆS, AFTENPOSTEN
Min første bok var fra Skottland og kom ut i 2011. «Øyene i vest. Hebridene, Orknøyene og Shetland» har kommet i flere opplag, den nyeste fra 2016.
Da jeg var ferdig med boken fra de skotske øyene, oppdaget jeg noe underlig. Jeg hadde satt et unaturlig skille i havstrekningen som skiller Skottland og Irland. Ja, fra den sydligste øya på Hebridene, whiskyøya Islay, ser man lysene og husene i Irland. Jeg ble nysgjerrig på den grønne øya der i det fjerne. Og jo mer jeg leste, dess mer så jeg likheter i kultur og historie, i myter og sagn – dette var jo del av den samme kulturkretsen!
Fra 2012 startet jeg å reise til Irland. Til alle årstider, rundt den irske kysten, i solens retning på keltisk vis. Resultatet finner du i boken «Irland. En keltisk reise» Irland. En keltisk reise.
«Forfatteren skriver kunnskapsrikt om den grønne øya, om menneskene, stedene og historiene. En bokperle» TORBJØRN FÆRØVIK
I Irland snakket jeg med prester, drukkenbolter, folk som hadde mistet sine nærmeste i Nord-Irlandkonflikten, øykonger og spellemenn. Dessuten oppsøkte jeg fantastiske reisemål: det hellige fjellet Croagh Patrick og verdensarvsteder som klippeklosteret Skellig Michael, steinaldergraven Newgrange og basaltstavene Giant’s Causeway. Jeg syklet på Aranøyene og besøkte Irlands mest avsidesliggende øy, Tory Island. Og musikken! Jeg var så heldig å overvære Irlands største, årlige musikkfestival The Fleahd i vakre Derry/Londonderry – en kontrastens by, der Bloody Sundaymassakren fant sted. Nå, i disse Brexittider, holder Irland pusten – freden er skjør.
«Jareg er både leken og lærd. Nærmere Island kommer du ikke – med mindre du reiser dit» TORBJØRN FÆRØVIK
«En reiseskildring som inspirerer» Terningkast 5 i Tønsbergs Blad
«… den gir et usedvanlig godt innblikk i Islands sjel» VAGABOND/REISELYST
Ikke før Irlandsboken var utgitt, kastet jeg meg over Island https://www.tanum.no/forfattere/Jareg,%20Kirsti. Jeg var nysgjerrig på historien om denne øya i Atlanteren. På skolen hadde jeg lært av den var bosatt av norrøne folk. Men hva med alle de keltiske trellene som ble kidnappet i Skottland og Irland? Og hva slags historier gjemte seg i terrenget på denne vakre, mektige øya? Boken «Island. En reiseskildring» kom ut på Cappelen Damm våren 2021. I denne kulturhistoriske reisen fra Europas ytterkant møter du fortellinger fra fortiden, da unge menn heiste seg ned langs klipper etter lundefugl. Eller hva med torskefiskere som gikk til fots, eller red i dagevis, for å mønstre på som mannskap, utstyrt med tynne saueskinnsko? Rutene gikk over lumske myrer og skarpe, stivnete lava-hraun som rev føtter og hover til blods. Kjenner man historiene, skimter man fortsatt skikkelsene fra fortiden.
Også nyere fortellinger dukker opp. Som historien om islandsgenserens symbolske kraft og den samlende rollen den spilte under finanskrisen. Eller den om «terroraksjonen» som reddet en av Islands beste lakseelver. I dette barske landskapet mellom vulkaner og breer, sandørkener og fosser ble sagaene til – fortellinger om ære og hevn, kjærlighet og svik. Dypest sett er også sagaene historier om dagens islendinger. For hvem er de og hvor kommer de fra?
«Hav på alle kanter. En (forblåst) reise til nordatlantiske øyer» (2025) Det nyeste tilskuddet til øyer i vest inkluderer også Færøyene og Isle of Man, samt noen norske øyer. Boken Hav på alle kanter opphever dagens landegrenser og tegner et levende portrett av det Nord-Atlantiske havområdet, denne historiske, kulturelle og genetiske smeltedigelen som deler en felles keltisk og norrøn arv. Leseren kommer tett på øyfolk og tradisjoner, myter og historier, triumfer og tragedier som forteller hvordan naturen og havet har formet, og fortsatt former, livet på øyene.
Så lenge det har bodd mennesker langs Nord-Atlanterens kyster, har de delt den dypt menneskelige trangen til å utforske det ukjente. Det er som om mennesker burde hatt gjeller og svømmehud mellom tærne, for så snart de fikk sjansen, la de ut på havet med livet som innsats. Før nåtidens kart og nasjonale grenser ble til, øyhoppet folk mellom Norge og Shetland, Orknøyene og Hebridene, Man, Irland, Færøyene og Island uten tanke på pass eller grensekontroll. De kastet seg ut i bølgene i uthulte stokker, lette skinnbåter, klinkbygde skip, fiskefartøy og skuter. De handlet med hverandre og giftet seg med hverandre, inspirerte hverandre eller fortrengte hverandre. Under vikingtiden ble øyene også tilknyttet Norge på ulike måter, som skattland under den norske kongen og gjennom erkebiskopen i Trondheim.
Øyer er samfunn i miniatyr. Når man er omgitt av hav på alle kanter, er innbyggerne i samme båt, bokstavelig talt – og mer eller mindre avhengige av hverandre. Å bo på en øy kan være klaustrofobisk, romantisk, forblåst, uhyggelig, ensomt, frustrerende, fredelig – men sjelden kjedelig.
ISLAND, IRLAND, FÆRØYENE OG SKOTTLAND - Hebridene, Orknøyene og Shetland 