Ireland, Irland, Irland. En keltisk reise., Kirsti MacDonald Jareg, Reiseskildring, Reisetips, Uncategorized

En av mine irske favorittsteder…

er Glendalough kloster og rundtårn, rett syd for Dublin… Nedenfor følger et utdrag fra reiseskildringen  «Irland. En keltisk reise»

Glendalough

 

 

 

 

 

 

 

«Jeg har stått opp tidlig for å se solen gå opp over Glendalough kloster. Det første klosteret var av tømmer, et naturlig og rimelig valg da Irland var dekket av skog. Men som mange andre klostersamfunn vokste også Glendalough seg mektig. I den epoken som går under navnet «Den irske gullalderen», ansatte rike mesener steinhuggere. Glendalough og andre klostre på den irske øya ble utstyrt med høye rundtårn, keltiske kors og steinkirker. Den solide økonomien satte klostrene i stand til å finansiere bøker som det tok tiår å skrive og illustrere. Når en gammel munk døde, overtok en annen stafettpinnen – eller -pennen, kanskje man skal si? De vakre bøkene i snirklete, flettet keltisk design ble ofte sirlig skrevet på gammelirsk, det eldste nedskrevne talespråket nord for Alpene.

Munken Kevin var den første til å slå seg ned i Glendalough, «dalen med de to innsjøene», på 500-tallet. Kanskje han trodde han skulle få lov til å være i fred i sin eremitt-tilværelse. Men Kevin må ha undervurdert irenes sosiale natur. Snart flokket andre munker seg rundt ham, og på 800-tallet var Glenadalough et av Irlands ledende klostersamfunn.

Så hvem var St. Kevin, eremitten som grunnla klosteret i Glendalough? Til forskjell fra St. Patrick finnes det ingen samtidige kilder om ham, og historiene blir dermed desto mer fantastiske. Det sies at han ble 120 år gammel og var en usedvanlig vennligsinnet sjel. I likhet med Frans av Assisi var også den irske helgenen en dyrevenn.

En legende forteller at St. Kevin en dag sto med bena i det kalde vannet i Upper Lake, ikke langt fra klosteret, og strakk armene ut til siden, som i et kors. Mens han sto der og gjorde botsøvelser, landet en svarttrost på hånden hans. Fuglen trodde hånden var et rede og la egg i den ene håndflaten. St. Kevin så på fuglen og eggene, og hjertet hans ble fylt av kjærlighet. Han ble stående i den kjølige innsjøen, med åpen hånd, til eggene var klekket. Slik gikk det til at St. Kevin ofte er avbildet med en fugl i hånden.»

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s